Utstyrshysteri?
- For potensielle medlemmer -

De som er med i en fotoklubb er som oftest mer enn gjennomsnittelig interessert i fotografering. Utenforstående kan ha dem mistenkt for å ha veldig dyrt og fint fotoutstyr. Noe de fleste medlemmene også har. Og dette har ofte vært en barriere for den som er fotointeressert, men som ikke synes det er noen vits i å dra rundt på et tungt kamera for å få tatt bilder. For dem er medlemskap i fotoklubb kanskje forbundet med utstyrshysteri? Kanskje de tenker som så?: Riktignok synes jeg det er kult å ta bilder. Men for meg er mobiltelefonens kamera mer enn bra nok. Det har fem megapiksler. Blir helt ok bilder. Kan til og med få bra a4 utskrifter.  Dessuten er det ikke sikkert jeg synes det er kult å ta bilder så lenge? Så hvorfor skal jeg være med i en fotoklubb? Og muligens ikke føle meg helt vel med mobilkameraet mitt?

Både de som er i overkant opptatt av utstyrets kvalitet, og de som får følelsen av at det de fotograferer med, i beste fall ikke egner seg for annet enn festbilder, glemmer ofte at det faktisk er hjernen som bestemmer hvordan bildene til syvende og sist blir seende ut. Og at kreativitet og følelse for foto er uavhengig av hvor mye penger man har investert i utstyr. Nittedal fotoklubb ønsker ikke at det fotoutstyret man besitter skal være bestemmende for om man kan være med i klubben eller ikke. Samtidig henviser vi til den innledende setningen.

Når man er mer enn alminnelig interessert i foto, får ofte det noen konsekvenser. Og da må vi se litt på det tekniske i et kamera. Det som gjør at det blir bilder når man trykker på utløseren.

Hva er et kamera?
Et fotoapparat er en lystett boks, der en lukker i samarbeid med en blender i korte øyeblikk eksponerer en lysfølsom flate for en forhåndsbestemt mengde lys. Lys som fanges av en linse satt sammen av ett eller flere lag med  slipt og behandlet glass. Film eller digital bildesensor: Prinsippene for fotografering er de samme. Man kan se på lukkeren som en dør, der blenderen bestemmer hvor mye lys som kommer frem til døren. Sammen slipper de lys inn i et mørkt rom. Lukkeren bestemmer hvor lenge døren står åpen, mens blenderen angir størrelsen på døren. Lyspåvirkningen skaper et fotografi i den lystette boksen. Som kan betraktes ved hjelp av analog fremkalling og kopiering, eller digitalt - på en skjerm eller gjennom utskrifter på en printer. Forskjellene på de ulike lystette boksene er i dag større enn noensinne. I den digitale verden bestemmer bildesensorens størrelse - målt i kvadratmillimeter mer enn i piksler -  hva slags teknisk kvalitet det blir på bildene. Og hvor store utskrifter man kan produsere.

Man snakker ofte om antallet megapiksler når man sammenligner moderne kameraer. Det brukes gjerne som mål på «hvor godt» et kamera er. Antallet piksler forteller om hvor mange lysfølsomme punkter som er plassert på kameraets bildesensor. De punktene som lager bildet. Og i dag kan man oppleve at en mobiltelefon kommer med en kameramodul som har omtrent like mange megapiksler som et nybegynner speilreflekskamera. Og at et kompaktkamera ihvertfall har det. Betyr det i så tilfelle at den tekniske kvaliteten på bildene som produseres, er tilnærmelsesvis lik?

Svaret er nok nei. Det er her spørsmål om innstillingsmuligheter, optikk og sensorstørrelse kommer inn. Og i bildekvalitetsøyemed; spesielt sensor-størrelse. Man opererer i grove trekk med fire ulike sensorstørrelser innenfor digital fotografering. De dyreste og største kameraene i utvalget (i praksis produkter fra fabrikanter som Nikon, Canon og Sony) har bildesensorer som er like store som et gammeldags småbildenegativ – altså 36 x 24 millimeter (864 kvadratmillimeter). De speilrefleks-kameraene som er mest i bruk blant semiprofesjonelle og entusiastiske amatører, har en bildesensor på omkring 24 x 16 millimeter (384 kvadratmillimeter) - mens et kompaktkamera har en sensor som måler i underkant av 7 x 5 millimeter (35 kvadratmillimeter). I en mobiltelefon er sensoren enda mindre. Det sier seg selv at antallet megapiksler blir underordnet sensorstørrelse. Dess større bildesensor, dess flere detaljer greier sensoren å registrere i et motiv. Med flere detaljer blir bildet mer levende i uttrykket. Og tåler større utskrifter uten kvalitetsforringelse.

Så de som er mer enn gjennomsnittelig interessert i foto, investerer ofte i utstyr som gir den kvaliteten de ønsker på det tekniske i bildene sine. Dette betyr ikke at de kreativt sett tar bedre bilder enn en fotograf med for eksempel mobiltelefonkamera, men de har mulighetene til å gjøre det teknisk langt bedre.

Hva slags betydning får dette for meg om jeg skulle tenke på å bli medlem av for eksempel Nittedal fotoklubb? Kan jeg komme med et hvilket som helst kamera og bli tatt godt i mot, uten noen hentydning til at jeg egentlig burde komme meg i fotoforretningen for å bytte ut apparatet mitt med noe bedre? Som klubb er vi på jakt etter den som er interessert i foto og ønsker å lære mer om fotografering innenfor en sosial ramme. Utstyret kommer i annen rekke. Utstyret er et redskap, ikke et mål i seg selv.

Hvilke krav skal jeg så stille til kameraet mitt, dersom jeg ønsker å bli medlem i fotoklubben?
Hovedkravet er at du har et kamera som virker, og at du synes det er morsomt å ta bilder, og å dele disse bildene med andre fotointeresserte, samt at du er interessert i å utvikle deg som fotograf. Det er nemlig det viktigste med en fotoklubb. Der er det meningen man skal lære av og inspirere hverandre.

Så ta med kameraet ditt og bildene dine og kom på et av møtene våre. Du vil få mer oppmerksomhet for bildene dine enn for kameratypen.

Du kan lese mer om de avbildede kameraene her